Gjør som Arne Garborg: Del din historie om Senga

by Andre Historier Posted on 10. oktober 2011

Jepp, du hørte riktig. Du har sjansen til å havne i samme celebre selskap som Arne Garborg. I et brev til en venn fortalte Arne kort at han og Hulda hadde ødelagt sengen. Legg på et isfjell av undertekst og vi har en Annen Historie!

Vi har alle historier fra Senga, og det trenger ikke være av en så het karakter som hos det frilynte ekteparet til venstre. Laptoper som nesten har satt dyna i lys lue, søvngjengeri, bedbugs i tropiske strøk, Senga er åsted for mye mer enn bare kos. Del din egen historie i kommentarfeltet under, så enkelt eller så blomstrende du vil.

 

OG: Hvis du klarer å finne ut akkurat hva Arne Garborg skrev i nevnte brev (og hvem det var til), vanker det en fribillett til Andre Historier: Senga den 13. oktober!

Ikke glem Åpen Mic hvis du blir inspirert til å dele en 5 minutters historie den 13.

 

This entry was posted in Andre Historier, Del en Historie, Senga. Bookmark the permalink.

2 Responses to Gjør som Arne Garborg: Del din historie om Senga

  1. Torgrim Mellum Stene says:
    10. oktober 2011 at 20:54

    Jeg var veldig redd for å dø i søvne som liten. Dette ble ikke bedre av noe som hendte en natt jeg lå i senga og lytta til pappa fortelle godnatt-historier. Jeg fikla med en legoøks, tilfeldigvis på det selvsamme stedet hvor jeg hadde blødd neseblod kvelden i forveien og ikke fått tørket vekk merket. Med ett slo det meg: Herregud! Hva er det jeg gjør? Min tilsynelatende uskyldige handling kommer selvsagt til å påkalle en bøddel hver eneste natt som kommer til å hogge øksa si akkurat der!! Denne oppdagelsen ble starten på et stadig mer og mer intrikat nattlig rituale. Først og fremst måtte jeg legge meg slik at toppen av hodet gikk kant i kant med merket (som jeg ikke tørket vekk – jeg måtte jo ha et referansepunkt!), sånn at jeg ville overleve natten. Deretter måtte jeg se meg fire ganger over skulderen til venstre og like manger til høyre. Balance is key. Så måtte jeg forestille meg så levende så mulig at jeg sov hos mormor og morfar og ikke hjemme, slik at Dracula skulle bli lurt og dra ditt i flaggermusham bare for å bli snytt av en tom seng. Til slutt, etter at jeg hadde spilt av en tvangsmessig episode i en westernføljetong (med halvmørke undertoner)inne i hodet mitt, hvor alle i klassen min var bipersoner, ba jeg til Aslan (takk, C.S Lewis, for et alibi til oss redde ateistbarn) om at jeg måtte få lov til å overleve natten. Så kunne jeg sovne trygt. Dette vedvarte helt til jeg begynte å bli så stor at det var vanskelig å ligge under det gamle blodmerket lenger uten å krype seg sammen i fosterstilling. Jeg husker ennå den dagen jeg bestemte meg for å legge meg uten å bry meg om ritualet, men aner ikke hvor gammel jeg var. Jeg husker den ekstreme engstelsen som danset cancan bak min gryende fornuft, strupehodet i direkte parallell til bøddelens kommende øks.
    Men om morgenen … så våknet jeg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.