SLADDER: Ingvild H. Rishøi

Ingvild Rishøi er utdannet journalist. Hun har jobbet som featurejournalist i Dagbladet Fredag, barneradioen i P2 og Dagens Næringslivs lørdagsmagasin, før hun begynte å skrive skjønnlitteratur.

Rishøi debuterte med La stå, en novellesamling som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Etter det har hun skrevet ytterligere en novellesamling, Historien om Fru Berg, og to barnebøker: Umbrakomonsteret og Pling i Bollen – fine og ufine barnerim (2011). Rishøi er en av redaktørene for bladet Avsagd Hagle. Den 12. mars kommer Ingvild til Andre Historier for å lese en nyskrevet tekst om Sladder.

Hårfarge Blond.
Hva drømmer du om? Om natta? At jeg må ringe politiet, men jeg treffer aldri tastene på telefonen.
Hva slags følelser kommer opp i deg når du hører ordet scrapbooking? En følelse av å være på Panduro Hobby og plutselig befinne meg i et hjørne fullt av remser og blonder og blomster av papir … også blir jeg litt fjetra, det ser jo litt fint ut, men jeg veit at det ikke ville blitt noe fint hvis jeg begynte å lime de greiene der rundt omkring.
Du vinner 40.000 på Bjerke Travbane. Hva bruker du pengene på? Massasje. Og så putter jeg noen i banken.
Tidenes største helt/forbilde? I verdenshistorien veit jeg ikke. I litteraturhistorien synes jeg Harriet Beecher Stowe, hun som skrev Onkel Toms hytte, om slaveriet. Hun skjønte på 1800-tallet noe om menneskeverd som vi fortsatt sliter med å skjønne i dag. Vi har jo fortsatt slaver til å produsere tingene våre, selv om vi ikke ser dem.
Er det et mål å jobbe for en sladrefri verden, eller er sladder en dyd av nødvendighet? Hver nyttårsaften sier jeg til meg selv at neste år skal jeg sladre mindre. Sladder kommer jo oftest at man føler seg dårlig selv. Så jeg tenker: Da er vel en sladrefri verden en verden der folk føler seg bra. Ja, en sånn verden er et mål.
Hva er verst: Å bli sladra veldig stygt om, eller aldri å bli sladra om i det hele tatt? Å bli sladra om, helt klart.
Når kan sladring være konstruktivt? (glem det nye begrepet «framsnakke») Det er ikke konstruktivt. Men morsomt, det er det. Man kan jo le en del når man sladrer. Og latter er sunt. Ergo: Sladring er sunt? Og konstruktivt? Det var egentlig ikke den konklusjonen jeg ville fram til, men.

This entry was posted in Andre Historier. Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *